torsdag 16. august 2007

Sørlandet uten sol er som et tivoli uten strøm


Ja, men det er jo sånn! Hvis et tivoli er uten strøm, er det ingenting som virker, ingen lys, ingen musikk eller noenting. Akkurat sånn er sørlandet uten sol..
Kjedelige dager, sitter inne, går til byen for å få tiden til å gå, bruker penger der.. Vi er vant til å ha sol, og hvis den da ikke dukker opp, vet vi ikke hva vi skal finne på. Vi er jo ikke vant til regnvær..

Men that's it.
"Vi sørlænningår æ jo allti lige glae" uansett, som de sier :)

onsdag 8. august 2007

Mamma og pappa, endelig hjemme!


Etter tre uker med bare to ungdommer i hus, så sier det seg selv at noe må gå skakt! Etter dag 1 går pappas 50'tommers flatskjerm i stykker! Dette var krise for mi søster, tre uker uten husets største tv går jo virkelig ikke ann. Men for meg gikk det helt fint, så lenge flatskjermen på soverommet mitt virker:) Det var ting nummer en! Forresten var det lynet som fikk skylda for den ødleggelsen.. Ting nummer to, når jeg skulle vaske tallerkner, glass og bestikk i oppvaskmaskinen, så klarer jeg selvfølgelig å ta i Omo Color.. Det skal jo egentlig brukes til å vaske klær med, og sånn som nyvaska klær lukter, smakte glassene! Jaja, skal ikke være lett. I tillegg finner jeg en død fugl på terrassen. Jeg ville selvfølgelig ikke fjerne den, så lot den ligge til mi søster kom hjem. Men satt en stol over den så ingen katter skulle få øye på den. Hun gadd jo selvfølgelig ikke å ta den vekk hun heller, så den lot vi ligge til mamma! Enda en ting, var at jeg fikk ansvaret for blomstene til naboen. Da mamma ringte meg dagen før de kom hjem og fortalte at hun håpet jeg hadde stelt fint med blomstene fordi naboen hadde kjøpt en veldig fin gave til meg, fikk jeg hjertet i halsen! Hvordan den historia endte, tror jeg ikke jeg skal skrive om her..
Må bare si at jeg gleda meg til de kom hjem, og å få de hjem var fantastisk! Men etter to dager med de tre i hus, skulle jeg ønske de var borte litt til..

lørdag 4. august 2007

Turen helt hjem fra nesten byen..slit!

Nok en kveld i sommerferien skulle jeg ta bussen hjem fra min kjære jobb. Jeg sluttet klokken 20, og skulle ta bussen 20:15 som ankommer byen 20:40, samtidig som min neste buss går. Det er da M2, som blir kjørt halvveis av en taxi, så jeg kommer meg nesten helt hjem til døra. Genialt.. Da jeg skulle bytte buss, gikk jeg med mobilen i den ene hånda og iPod'en i den andre, og selvfølgelig proppene i ørene! Disse to gjenstandene kan gjøre at man kommer helt til en annen verden, noe som de nemlig gjorde.. I hvertfall, etter å ha kommet seg på den neste bussen fra byen og har kjørt i en stund tenker jeg at jeg kanskje må løfte blikket opp fra mobilen og se hvor vi var på veien. Jeg skulle jo tross alt bare kjøre med den bussen 7-8 minutter.. Da ser jeg at vi kjører forbi Ica/HansHaugen, ikke på vei hjem, men mot byen! Jeg tenkte jeg bare måtte komme meg av på neste stopp, vi kjørte jo virkelig gal vei. Jeg kom meg av bussen ved Fiskåtangen og Pizza Bakeren. Alt var helt stille i hodet mitt, for jeg skjønte ikke hvordan jeg plutselig kunne være her. Jeg snudde meg for å se på bussen hvilket nummer det stod bak. Jo, nummer 11. (Det er forresten lykketallet mitt, som ikke var til lykke denne gangen). Buss 11 er Kjos Haveby, jeg har alltså gått på feil buss da jeg var inne i iPod og mobil-verdenen. Jaja tenkte jeg, det er jo bare en ting å gjøre..labbe hjem til Andøya! Mamma og pappa er på ferie, så jeg kunne ikke bli hentet av dem. Neste M2-buss gikk ikke før om 50 minutter.. Så det ble jo en lang og "fin" gåtur helt hjem til Andøya..fra nesten byen! Det som var litt komisk var at jeg hadde latt merke til at bussjåføren hadde sett litt på meg i speilet, og at jeg var den eneste som satt på bussen til slutt. Jeg har da sotte på bussen rundt hele Åsane uten å merke noe. Neste gang skal jeg hvertfall se på hvilket buss jeg setter meg på :)