Turen helt hjem fra nesten byen..slit!

Nok en kveld i sommerferien skulle jeg ta bussen hjem fra min kjære jobb. Jeg sluttet klokken 20, og skulle ta bussen 20:15 som ankommer byen 20:40, samtidig som min neste buss går. Det er da M2, som blir kjørt halvveis av en taxi, så jeg kommer meg nesten helt hjem til døra. Genialt.. Da jeg skulle bytte buss, gikk jeg med mobilen i den ene hånda og iPod'en i den andre, og selvfølgelig proppene i ørene! Disse to gjenstandene kan gjøre at man kommer helt til en annen verden, noe som de nemlig gjorde.. I hvertfall, etter å ha kommet seg på den neste bussen fra byen og har kjørt i en stund tenker jeg at jeg kanskje må løfte blikket opp fra mobilen og se hvor vi var på veien. Jeg skulle jo tross alt bare kjøre med den bussen 7-8 minutter.. Da ser jeg at vi kjører forbi Ica/HansHaugen, ikke på vei hjem, men mot byen! Jeg tenkte jeg bare måtte komme meg av på neste stopp, vi kjørte jo virkelig gal vei. Jeg kom meg av bussen ved Fiskåtangen og Pizza Bakeren. Alt var helt stille i hodet mitt, for jeg skjønte ikke hvordan jeg plutselig kunne være her. Jeg snudde meg for å se på bussen hvilket nummer det stod bak. Jo, nummer 11. (Det er forresten lykketallet mitt, som ikke var til lykke denne gangen). Buss 11 er Kjos Haveby, jeg har alltså gått på feil buss da jeg var inne i iPod og mobil-verdenen. Jaja tenkte jeg, det er jo bare en ting å gjøre..labbe hjem til Andøya! Mamma og pappa er på ferie, så jeg kunne ikke bli hentet av dem. Neste M2-buss gikk ikke før om 50 minutter.. Så det ble jo en lang og "fin" gåtur helt hjem til Andøya..fra nesten byen! Det som var litt komisk var at jeg hadde latt merke til at bussjåføren hadde sett litt på meg i speilet, og at jeg var den eneste som satt på bussen til slutt. Jeg har da sotte på bussen rundt hele Åsane uten å merke noe. Neste gang skal jeg hvertfall se på hvilket buss jeg setter meg på :)